Vanlige spørsmål


Prisliste legetjenester

Legetjenester betales i utgangspunktet  av pasientene selv. Enkelte prøver og undersøkelser dekkes av folketrygden dersom det er indikasjon for å ta dem. Dersom legen utfører tjenester (f.eks henvisning etter ønske) for pasienten som folketrygden ikke dekker, betaler pasienten et tillegg på 59 kroner for dette. Betaler du mer enn frikortgrensen i løpet av ett kalenderår, får du frikort og betaler ikke egenandeler resten av året. Forbruksmateriell og eksempelvis attester dekkes ikke av frikortet.

 

Hva inneholder en legetime?

En legetime er 15 eller 20 minutter. Øyeblikkelig hjelp-timer er av kortere varighet, 10 eller 15 minutter. Ulike problemer tar ulik tid. Noen ganger er 5 minutter nok, noen ganger 30. For legen er det alltid noen som venter, og det kan skje noe akutt som trenger avbrytelse av planlagt timeplan og øyeblikkelig oppmerksomhet fra legen. Egenandelen for en legetime er den samme, uansett varighet. Det kan være nyttig å tenke over hvilke problemstillinger en ønsker å ta opp med legen. Ta det viktigste først i tilfelle en ikke rekker gjennom alt. La gjerne legen din hjelpe deg å prioritere hva som er viktigst i begynnelsen av konsultasjonen.

 

Sykefravær

Egenmelding: Etter 2 måneder som ansatt i en bedrift har en rett til egenmelding. Hovedregelen er at egenmelding kan brukes i opptil tre dager fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Dersom bedriften man jobber i er en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv), kan man bruke egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av 12 måneder. Fraværsperioden kan maksimalt vare 8 dager. Man kan også ta ut 24 enkeltdager. Dersom man har 1 eller flere sykdomsperoder som til sammen overskrider 3 eller henholdsvis 8 dager innenfor en 16 dagers periode, må man jobbe sammenhengende over 16 kalenderdager for igjen å få rett til egenmelding. Ved behov for lengre sykefravær, må fastlegen kontaktes.

Sykemelding: Ved sykefravær utover perioden der egenmelding kan brukes, skal fastlegen vurdere om fravær fra arbeid er nødvendig. Det er krav om tilsyn av lege for å få sykemelding, dette gjelder også fornyelse av sykemelding. Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være borte fra arbeidet. Ved lengre sykmeldinger er det krav om at den sykmeldte så tidlig som mulig prøver seg i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeidstaker og arbeidsgiver må sammen utarbeide en plan for tilbakeføring i arbeid. Gradert sykemelding (dvs prosentvis redusert arbeidsbelastning) er et alternativ ved fortsatt delvis bevart arbeidsevne. En sykemeldt arbeidstager har etter loven plikt til å medvirke til avklaring av egen funksjonsevne. Dersom dette kravet ikke fylles kan utbetaling av sykepengene stoppes.

 

Hvordan får man henvisning til spesialist?

En av fastlegens viktigste oppgaver er å prioritere hvem som trenger vurdering og behandling av spesialisthelsetjenesten. En henvsining til spesialit, røntgen eller annen behandling, krever som hovedregel alltid legetime og vurdering av fastlegen først. I de fleste tilfeller kan fastlegen behandle sykdommer og tilstander selv, men i enkelte tilfeller er det nødvendig å få vurdering i spesialisthelsetjenesten.

 

Hva slags behandling kan fastlegen gi?

Fastlegen følger opp alle slags sykdommer, fysiske og psykiske, av og til i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Fastlegen har det koordinerende hovedansvaret for den medisinske oppfølging av alle pasienter på sin liste. Dette gjelder kronsiske og akutte tilstander. Fastlegen fungerer som legevakt for sine pasienter i vanlig arbeidstid. Etter stengetid tar legevakten over ansvaret for behandling av akutt sykdom og skade. 

Fastlegen foretar også små kirurgiske inngrep som fjerning av føflekker, vortefrysing og sårstell, samt injeksjoner, måling av øyetrykk og gynekologiske undersøkelser inkludert celleprøve med mere.